Sveinmur 1

Regjeringen gjør sårbare grupper mer sårbare. 

Svein Muris jobb ble tatt av oljenedturen. Nå frykter han at Stortingets vedtak om krav til faste ansettelser for bemanningsbransjen gjør arbeidslivet enda vanskeligere for seniorer. 

I 2011 gikk Svein Muri tilbake til næringslivet etter syv år i kommunesektoren. Han ble finanssjef i et oljeserviceselskap, som gikk bra så lenge oljeprisen holdt seg oppe. På det meste omsatte selskapet for 250 millioner kroner, og hadde 40 fast ansatte. Men i 2016 hadde omsetningen falt til under 100 millioner kroner. 

– Så snart ting begynte å bli usikre, begynte jeg å søke jobber. Det viste seg mye vanskeligere enn ventet å finne en jobb. 

Han var én av femti tusen som mistet jobben helt eller delvis i oljebransjen, og fikk merke et arbeidsmarked som hadde blitt mye, mye vanskeligere. Samtidig hadde han rukket å runde 56, og fikk erfare at arbeidsgivere var veldig skeptiske til seniorer. 

– Det er nok en oppfatning hos mange arbeidsgivere at det å ansette seniorer er risikofylt. Typisk så tror man at dette er ansatte som vil forbli i arbeidet frem til pensjonsalderen, man vil dermed vanskelig kunne bli kvitt dem. Dessuten tror man at dette er mennesker som har lavere produktivitet enn yngre ansatte. 

Det er feil. 

– Et konkret eksempel er sykefravær. Umiddelbart ville mange tenkt at seniorer begynte å bli skralle, og var mer syke. Det stemmer ikke. Dessuten er de ferdige med syke barn for lenge siden, og seniorer har gjennomgående meget god helse. 

Han mener at pensjonsalderen er blitt kunstig hengende etter den betydelige økningen i levealder siden den generelle aldersgrensen ble senket fra 70 til 67 år i 1973.  

– Før var man på vei inn i alderdommen ved fylte 67, nå kan de fleste ha bortimot ett tiår med høy arbeidskvalitet igjen ved fylte 67. Ofte når jeg har vært på avslutningsseremonier ved 67 eller 70, så har man snakket om at nestemann må hoppe etter Wirkola. Den som går av med pensjon er ikke en alderssvekket stakkar, men ofte en meget oppegående arbeidstaker som aldri har kunnet mer, eller arbeidet hardere. 

Selv gikk han etter hvert ned til 50 prosent stilling for å bevare jobben, men gjennom ManpowerGroup-selskapet Experis fikk han 100 prosent jobb i et forskningsinstitutt i Bergen. Da dette vikariatet var over, gikk han videre til en lignende type stilling på et forskningsinstitutt i Osloområdet. Nå har han akkurat startet i et vikariat i Bergen, men han frykter at han på nyåret vil kunne bli arbeidsledig.   

– Innstramningene overfor bemanningsbransjen vil kunne få motsatt effekt av den man håper. Fleksibiliteten som midlertidige kontrakter gir vil bli redusert, og dermed vil bedriftene bli enda mer skeptiske til å ansette sårbare grupper som seniorer, nyutdannede uten erfaring, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne. Inkluderingsløftet og integreringsløftet for sårbare grupper som regjeringen Solberg ville satse på framover, vil bli mye vanskeligere å gjennomføre med krav om faste ansettelser for bemanningsbransjen, sier Muri. 

Vikariatet hans nå varer til et stykke inn i 2019. 

– Men nå frykter jeg for å bli arbeidsledig etter det. Det er klart jeg gjør det.